Vurdering av boka

Personlig syntes jeg boka er kjempebra fordi den er spennende fra start til slutt. I tillegg er den godt formulert og man blir mer og mer nysgjerrig jo nærmere slutten man kommer. Siden det er den andre boka i en serie av 16, så er det ikke et vendepunkt i boka, men det er mange åpne mysterier på slutten, noe som gjør at man kaster seg på tredje bok.

Boka anbefales til de som er ute etter en spennende leseopplevelse fullt av drama og problemer hvor man selv må tenke for å få med seg detaljer. Innholdet er lett å kjenne seg igjen i og det er bra sammenheng i historia, som gjør at forfatteren klarer å holde fast i leseren. Det er aldri mulig å vite hva som kommer til å skje, og det gjør boka i helhet mer interessant å lese.

Tematikk og budskap

Feilfri tar opp mange samtidsproblemer og viktige temaer igjennom historia vi følger som man kan kjenne seg igjen i. Hovedtemaet er hemmeligheter og vennskap. De fire jentene har minst en "hovedhemmelighet" hver, og sammen har de en større og veldig komplisert en. Disse hemmelighetene gjør de alt for å skjule, inkludert angi falsk forklaring til politiet som etterforsker Alisons drap. Forfatteren får veldig godt fram temaet vennskap og skriver realistisk og troverdig om det. Opp til flere ganger setter hun vennskapet mellom de fire jentene på spill.

Andre temaer er mobbing, spiseforstyrrelser (rettere sagt bulimi), familieproblemer, homoseksualitet, identitet, gruppepress, anger, dårlig samvittighet, forbudt kjærlighet og konsekvenser av å lyve eller skjule sannheten.

Spencer: Familieproblemer, forbudt kjærlighet med Wren

Aria: Familieproblemer, forbudt kjærlighet med Ezra Fitz

Emily: Homoseksualitet, "forbudt kjærlighet" med Maya, identitet

Hanna: Familieproblemer, spiseforstyrrelser, identitet

Alle fire har opplevd mobbing og gruppepress fra Alison, anger og dårlig samvittighet etter Det med Jenna og konsekvensene av å lyve.

Det er ikke et klart budskap i boka, men jeg oppfattet det på denne måten. Boka tar opp mye anger og dårlig samvittighet etter at jentene innser hvor mye skade de har vært med på, på grunn av Alison. Derfor vil jeg si at budskapet er at man skal stå opp for seg selv og ikke la noen andre bestemme over en. I tillegg er det fortalt mye om konsekvensene av løgner, som kan vise til at det aldri lønner seg å skjule sannheten og at man må være ærlige med hverandre uansett hva det koster.

Virkemidler

Teksten er bygd opp av 37 kapitler som hverken er for lange eller for korte. Det blir heller aldri slik at man må legge fra seg boka fordi den blir for kjedelig. Boka er full av virkemidler og er her noen av dem:

Dialog blir brukt veldig ofte og i store deler av boka, noe som gjør det lettere å følge med i historia. Det gjør det heller ikke like kjedelig enn hvis historia ble fortalt i tredjeperson hele veien.


Frampek finner vi gjennom meldingene fra "A", som gir trusler om hva som vil skje. Dette kan også oppfattes som gjentagelse fordi hver gang jentene lyver eller gjør noe de vil angre på, får de høre det fra "A. I historien til Spencer finner vi også gjentagelse. Hun kysser/blir sammen med kjæresten til søstera to ganger.


Besjeling blir brukt en del l i noen deler av romanen. Et eksempel er fra side 237/238 hvor det står skrevet: "Lynet slo ned igjen, og vinden økte i styrke og fikk maiskolbene til å vaie. De minnet om hender som strakte seg desperat ut etter noe." 



Ironi, underdrivelse og humor er noen andre eksempel på virkemidler. Her er noen utdrag hvor vi kan se det: "Hanna måtte le. "Tror du hun kommer til å snakke meg til fornuft? Hun... hun ligger med politimannen som arresterte meg i forrige uke. Hun kommer som regel hjem klokken to om natten når jeg skal på skolen dagen etter. Hvis jeg er syk og må være hjemme, sier hun at det er greit at jeg ringer kontoret og bare later som om jeg er henne, fordi hun har for mye å gjøre."

"Fantes det noen bedre måte å miste fyren man likte enn å snufse og grine i armene hans?"


Kontrast; de fire jentene er veldig ulike hverandre på mange områder, selv om de også har mye til felles. Jentene kan også oppfattes som annerledes i forhold til andre karakterer, som for eksempel foreldrene eller andre venner.


Historier viser ofte tilbake til tidligere reaksjoner eller hendelser (retrospeksjon) for å forklare uttrykk slik hovedpersonene oppfatter dem. Dette blir brukt mye gjennom hele boka, og her er noen eksempler:
"Men hun var søsteren hans, og hun kunne se smerte og sorg under den glade masken. Det var som når de var små og satt og hang ved det kommunale svømmebassenget, og Mikes venner kalte ham homo fordi han gikk med hvite badebukser som var blitt rosa i vasken."

"Mona strammet grepet rundt Hannas arm.  Hun hadde det samme illevarslende uttrykket som forleden dag på kjøpesenteret - uttrykket som sa: Hvis du holder en ting hemmelig for meg, så sverger jeg på at vennskapet vårt er over."

"Hun la hodet på skakke og kikket på Spencer med det samme overlegne blikket hun alltid brukte når de lekte en lek da de var små som de kalte Dronningen."


Overdrivelse blir brukt noe for å fremheve hovedpersonenes katastrofale tanker eller skape litt humoristiske settinger:
"Da faren åpnet døra, hylte Isabel av glede, som om de hadde vært galakser fra hverandre, ikke bare en delstatsgrense."

"Hun hadde hylt som en sinnssyk person. "


Forfatteren skaper ofte bilder eller sansetrekk ved hjelp av sammenligninger gjennom hele boka. Her er et par eksempler:
"Først så Andrew forbløffet ut. Deretter såret, så forlegen, og til slutt sint. Følelsene drev så rask over ansiktet at det var som å se en solnedgang i superrask film."

"Da hun sto opp, føltes hodet som om det var fullt av sukkerspinn."

"Det var helt surrealistisk å se dem igjen. Og ikke surrealistisk på en kul måte, som en kleskolleksjon fra Zac Posen, men marerittaktig surrealistisk, som da den russiske fyren i boken Hanna måtte lese i engelsken i fjor, våknet opp og oppdaget at han var forvandlet til en kakerlakk."



Været blir brukt som et symbol mot slutten av boka fordi det kan være dramatisk og farlig. Tordenvær og vind blir brukt under en nervepirrende og fryktinngytende hendelse for å gjøre det ekstra spennende og styrke det dramatiske inntrykket. Jo mer spennende historia blir, jo mer ekstremt blir været. I tillegg bidrar tordenværet og lyn til ulike bivirkninger, som dette eksemplet:
""Og jeg tror det var han som drepte Ali," avbrøt Emily med en stemme som bare var en hes, dirrende hvisking. Det ble stille et øyeblikk. "Jeg vet det. Det tror jeg også."
"Hva?" ropte Emily. Et voldsomt tordenbrak skrallet over himmelen og fikk Emily til å krype sammen. Spencer svarte ikke. Linjen var død."

Her blir regnværet under tordenstormen brukt som et virkemiddel:
"Det regnet enda kraftigere nå, og det fikk øyenhulene hans til å se ut som bunnløse grotter."

Komposisjon

Handlinga blir fortalt i fortid og utspiller seg ukene etter Alis begravelse, men gjennom store deler av boka finnes det også mange retrospeksjoner fra tiden da Alison levde. Det er fire parallellhistorier fra fire perspektiver; Spencer, Aria, Emily og Hanna, men historien blir fortalt av en autoral forteller som er allvitende om disse begrensede personene. Hvert kapittel følger en av venninnene, men starten før første kapittelet, kalt Hvordan alt begynte blir fortalt fra alles synsvinkel. Etter siste kapittel følger et slags brev skrevet av "A" som heter Det som skjer videre.

Boka starter med en "eksplosjon" hvor de viktigste personene vi følger gjennom boka blir presentert. Dette skjer før første kapittel og er et tilbakeblikk fra kvelden da Det med Jenna skjedde. Etter det følger vi de fire jentene som har fullt opp med hvert sitt liv og store problemer fra fortiden å skjule, og spesielt Det med Jenna-hemmeligheten. Hvert kapittel ser vi fra en av jentenes synsvinkel, men noen kapitler innebærer flere av dem, sett fra den enes synsvinkel. Dette ser man ved at man kan lese tankene til den ene, men ikke de andre. Boka bygger seg oppover med spenning og slutter overraskende med en uventet vri, og en spennende slutt som gir en trang til å lese videre. I tillegg er det skrevet noe fra "A" etter siste kapittel (Det som skjer videre) som forteller om de fire jentene sett fra "A"s vinkel, som gir en god del hint hvis man vet hvor man skal se. Etter det følger det et lite utdrag fra den neste boka i serien Perfekt.  

Miljø

"Alt var spesielt i Rosewood. Blomstene duftet søtere, vannet smakte bedre, og husene var rett og slett større. Folk fleipet om at ekornene ryddet fortauene for søppel og ugress slik at Rosewood skulle se perfekt ut for sine kravstore innbyggere. På et sted hvor alt virket så prikkfritt, var det vanskelig å skille seg ut."

Denne beskrivelsen av Rosewood finnes på side 9. Gjennom denne beskrivelsen får vi et inntrykk av hvor perfekt Rosewood fremtrer i forhold til andre byer. Dette er med på å gjøre at innbyggerne skjuler det uperfekte i livene deres for omverdenen og hverandre, noe som medbringer mange hemmeligheter.  

""Er du glad for å være tilbake i Rosewood?" spurte Emily. Toby hevet et øyenbryn. "Er du glad for å være i Rosewood?" Emily rynket pannen. "Jeg vet ikke," sa hun lavt. "Av og til føler jeg meg liksom utenfor her. Jeg pleide å være helt normal, men nå... jeg vet ikke. Det føles som jeg burde være på en bestemt måte, men det er jeg ikke." Toby stirret på henne. "Jeg hører det." Han sukket. "Det er så mange perfekte mennesker her. Og... hvis man ikke er en av dem, er man liksom helt lost.""

Dette er et utdrag fra det 14. kapittelet hvor Emily snakker med Toby om hvordan hun føler seg annerledes i den perfekte lille byen de bor i, Rosewood. Selv om det er en liten by er standarden høy. Det bor rike og velstående her som skjuler mange hemmeligheter. Dette er en by hvor ryktet er viktig. Derfor velger mange å skjule sine svake sider, eller lyve om dem, for omverdenen. Et eksempel er da Hanna velger å si at hun slo opp med Sean når det egentlig var omvendt, dette kun for å opprettholde det gode ryktet hun i lang tid har jobbet for å bygge opp. "A" er ute etter å ødelegge ryktet til spesielt de fire jentene ved å bruke deres mørkeste hemmeligheter til å få dem til å gjøre som han/hun vil.