Vurdering av boka

Personlig syntes jeg boka er kjempebra fordi den er spennende fra start til slutt. I tillegg er den godt formulert og man blir mer og mer nysgjerrig jo nærmere slutten man kommer. Siden det er den andre boka i en serie av 16, så er det ikke et vendepunkt i boka, men det er mange åpne mysterier på slutten, noe som gjør at man kaster seg på tredje bok.

Boka anbefales til de som er ute etter en spennende leseopplevelse fullt av drama og problemer hvor man selv må tenke for å få med seg detaljer. Innholdet er lett å kjenne seg igjen i og det er bra sammenheng i historia, som gjør at forfatteren klarer å holde fast i leseren. Det er aldri mulig å vite hva som kommer til å skje, og det gjør boka i helhet mer interessant å lese.

Tematikk og budskap

Feilfri tar opp mange samtidsproblemer og viktige temaer igjennom historia vi følger som man kan kjenne seg igjen i. Hovedtemaet er hemmeligheter og vennskap. De fire jentene har minst en "hovedhemmelighet" hver, og sammen har de en større og veldig komplisert en. Disse hemmelighetene gjør de alt for å skjule, inkludert angi falsk forklaring til politiet som etterforsker Alisons drap. Forfatteren får veldig godt fram temaet vennskap og skriver realistisk og troverdig om det. Opp til flere ganger setter hun vennskapet mellom de fire jentene på spill.

Andre temaer er mobbing, spiseforstyrrelser (rettere sagt bulimi), familieproblemer, homoseksualitet, identitet, gruppepress, anger, dårlig samvittighet, forbudt kjærlighet og konsekvenser av å lyve eller skjule sannheten.

Spencer: Familieproblemer, forbudt kjærlighet med Wren

Aria: Familieproblemer, forbudt kjærlighet med Ezra Fitz

Emily: Homoseksualitet, "forbudt kjærlighet" med Maya, identitet

Hanna: Familieproblemer, spiseforstyrrelser, identitet

Alle fire har opplevd mobbing og gruppepress fra Alison, anger og dårlig samvittighet etter Det med Jenna og konsekvensene av å lyve.

Det er ikke et klart budskap i boka, men jeg oppfattet det på denne måten. Boka tar opp mye anger og dårlig samvittighet etter at jentene innser hvor mye skade de har vært med på, på grunn av Alison. Derfor vil jeg si at budskapet er at man skal stå opp for seg selv og ikke la noen andre bestemme over en. I tillegg er det fortalt mye om konsekvensene av løgner, som kan vise til at det aldri lønner seg å skjule sannheten og at man må være ærlige med hverandre uansett hva det koster.

Virkemidler

Teksten er bygd opp av 37 kapitler som hverken er for lange eller for korte. Det blir heller aldri slik at man må legge fra seg boka fordi den blir for kjedelig. Boka er full av virkemidler og er her noen av dem:

Dialog blir brukt veldig ofte og i store deler av boka, noe som gjør det lettere å følge med i historia. Det gjør det heller ikke like kjedelig enn hvis historia ble fortalt i tredjeperson hele veien.


Frampek finner vi gjennom meldingene fra "A", som gir trusler om hva som vil skje. Dette kan også oppfattes som gjentagelse fordi hver gang jentene lyver eller gjør noe de vil angre på, får de høre det fra "A. I historien til Spencer finner vi også gjentagelse. Hun kysser/blir sammen med kjæresten til søstera to ganger.


Besjeling blir brukt en del l i noen deler av romanen. Et eksempel er fra side 237/238 hvor det står skrevet: "Lynet slo ned igjen, og vinden økte i styrke og fikk maiskolbene til å vaie. De minnet om hender som strakte seg desperat ut etter noe." 



Ironi, underdrivelse og humor er noen andre eksempel på virkemidler. Her er noen utdrag hvor vi kan se det: "Hanna måtte le. "Tror du hun kommer til å snakke meg til fornuft? Hun... hun ligger med politimannen som arresterte meg i forrige uke. Hun kommer som regel hjem klokken to om natten når jeg skal på skolen dagen etter. Hvis jeg er syk og må være hjemme, sier hun at det er greit at jeg ringer kontoret og bare later som om jeg er henne, fordi hun har for mye å gjøre."

"Fantes det noen bedre måte å miste fyren man likte enn å snufse og grine i armene hans?"


Kontrast; de fire jentene er veldig ulike hverandre på mange områder, selv om de også har mye til felles. Jentene kan også oppfattes som annerledes i forhold til andre karakterer, som for eksempel foreldrene eller andre venner.


Historier viser ofte tilbake til tidligere reaksjoner eller hendelser (retrospeksjon) for å forklare uttrykk slik hovedpersonene oppfatter dem. Dette blir brukt mye gjennom hele boka, og her er noen eksempler:
"Men hun var søsteren hans, og hun kunne se smerte og sorg under den glade masken. Det var som når de var små og satt og hang ved det kommunale svømmebassenget, og Mikes venner kalte ham homo fordi han gikk med hvite badebukser som var blitt rosa i vasken."

"Mona strammet grepet rundt Hannas arm.  Hun hadde det samme illevarslende uttrykket som forleden dag på kjøpesenteret - uttrykket som sa: Hvis du holder en ting hemmelig for meg, så sverger jeg på at vennskapet vårt er over."

"Hun la hodet på skakke og kikket på Spencer med det samme overlegne blikket hun alltid brukte når de lekte en lek da de var små som de kalte Dronningen."


Overdrivelse blir brukt noe for å fremheve hovedpersonenes katastrofale tanker eller skape litt humoristiske settinger:
"Da faren åpnet døra, hylte Isabel av glede, som om de hadde vært galakser fra hverandre, ikke bare en delstatsgrense."

"Hun hadde hylt som en sinnssyk person. "


Forfatteren skaper ofte bilder eller sansetrekk ved hjelp av sammenligninger gjennom hele boka. Her er et par eksempler:
"Først så Andrew forbløffet ut. Deretter såret, så forlegen, og til slutt sint. Følelsene drev så rask over ansiktet at det var som å se en solnedgang i superrask film."

"Da hun sto opp, føltes hodet som om det var fullt av sukkerspinn."

"Det var helt surrealistisk å se dem igjen. Og ikke surrealistisk på en kul måte, som en kleskolleksjon fra Zac Posen, men marerittaktig surrealistisk, som da den russiske fyren i boken Hanna måtte lese i engelsken i fjor, våknet opp og oppdaget at han var forvandlet til en kakerlakk."



Været blir brukt som et symbol mot slutten av boka fordi det kan være dramatisk og farlig. Tordenvær og vind blir brukt under en nervepirrende og fryktinngytende hendelse for å gjøre det ekstra spennende og styrke det dramatiske inntrykket. Jo mer spennende historia blir, jo mer ekstremt blir været. I tillegg bidrar tordenværet og lyn til ulike bivirkninger, som dette eksemplet:
""Og jeg tror det var han som drepte Ali," avbrøt Emily med en stemme som bare var en hes, dirrende hvisking. Det ble stille et øyeblikk. "Jeg vet det. Det tror jeg også."
"Hva?" ropte Emily. Et voldsomt tordenbrak skrallet over himmelen og fikk Emily til å krype sammen. Spencer svarte ikke. Linjen var død."

Her blir regnværet under tordenstormen brukt som et virkemiddel:
"Det regnet enda kraftigere nå, og det fikk øyenhulene hans til å se ut som bunnløse grotter."

Komposisjon

Handlinga blir fortalt i fortid og utspiller seg ukene etter Alis begravelse, men gjennom store deler av boka finnes det også mange retrospeksjoner fra tiden da Alison levde. Det er fire parallellhistorier fra fire perspektiver; Spencer, Aria, Emily og Hanna, men historien blir fortalt av en autoral forteller som er allvitende om disse begrensede personene. Hvert kapittel følger en av venninnene, men starten før første kapittelet, kalt Hvordan alt begynte blir fortalt fra alles synsvinkel. Etter siste kapittel følger et slags brev skrevet av "A" som heter Det som skjer videre.

Boka starter med en "eksplosjon" hvor de viktigste personene vi følger gjennom boka blir presentert. Dette skjer før første kapittel og er et tilbakeblikk fra kvelden da Det med Jenna skjedde. Etter det følger vi de fire jentene som har fullt opp med hvert sitt liv og store problemer fra fortiden å skjule, og spesielt Det med Jenna-hemmeligheten. Hvert kapittel ser vi fra en av jentenes synsvinkel, men noen kapitler innebærer flere av dem, sett fra den enes synsvinkel. Dette ser man ved at man kan lese tankene til den ene, men ikke de andre. Boka bygger seg oppover med spenning og slutter overraskende med en uventet vri, og en spennende slutt som gir en trang til å lese videre. I tillegg er det skrevet noe fra "A" etter siste kapittel (Det som skjer videre) som forteller om de fire jentene sett fra "A"s vinkel, som gir en god del hint hvis man vet hvor man skal se. Etter det følger det et lite utdrag fra den neste boka i serien Perfekt.  

Miljø

"Alt var spesielt i Rosewood. Blomstene duftet søtere, vannet smakte bedre, og husene var rett og slett større. Folk fleipet om at ekornene ryddet fortauene for søppel og ugress slik at Rosewood skulle se perfekt ut for sine kravstore innbyggere. På et sted hvor alt virket så prikkfritt, var det vanskelig å skille seg ut."

Denne beskrivelsen av Rosewood finnes på side 9. Gjennom denne beskrivelsen får vi et inntrykk av hvor perfekt Rosewood fremtrer i forhold til andre byer. Dette er med på å gjøre at innbyggerne skjuler det uperfekte i livene deres for omverdenen og hverandre, noe som medbringer mange hemmeligheter.  

""Er du glad for å være tilbake i Rosewood?" spurte Emily. Toby hevet et øyenbryn. "Er du glad for å være i Rosewood?" Emily rynket pannen. "Jeg vet ikke," sa hun lavt. "Av og til føler jeg meg liksom utenfor her. Jeg pleide å være helt normal, men nå... jeg vet ikke. Det føles som jeg burde være på en bestemt måte, men det er jeg ikke." Toby stirret på henne. "Jeg hører det." Han sukket. "Det er så mange perfekte mennesker her. Og... hvis man ikke er en av dem, er man liksom helt lost.""

Dette er et utdrag fra det 14. kapittelet hvor Emily snakker med Toby om hvordan hun føler seg annerledes i den perfekte lille byen de bor i, Rosewood. Selv om det er en liten by er standarden høy. Det bor rike og velstående her som skjuler mange hemmeligheter. Dette er en by hvor ryktet er viktig. Derfor velger mange å skjule sine svake sider, eller lyve om dem, for omverdenen. Et eksempel er da Hanna velger å si at hun slo opp med Sean når det egentlig var omvendt, dette kun for å opprettholde det gode ryktet hun i lang tid har jobbet for å bygge opp. "A" er ute etter å ødelegge ryktet til spesielt de fire jentene ved å bruke deres mørkeste hemmeligheter til å få dem til å gjøre som han/hun vil.

Karakterer

Protagonister:


Spencer Hastings er den smarteste i vennegjengen og er ekstrem perfeksjonist. Hun gjør alt for å vinne uansett hva det går ut over enten det er innenfor idrett, skole, kjærlighet eller hjemme, spesielt for å overgå storesøsteren Melissa. Et eksempel er at hun har frastjålet storesøsteren kjæresten, Wren, og tidligere kysset daværende kjæreste, Ian. Spencer er den eneste av de fire venninnene som torde å motsi Allison, og trolig den siste som så henne før hun forsvant. Hun er en dynamisk karakter og vi føler mange forandringer i livet hennes. Et eksempel er fra starten av kapittel 33, hvor det står skrevet: "Hun fant telefonen inne i kjolen hun hadde gått med på Foxy, som hun hadde revet av seg i går kveld og slengt fra seg i en haug på gulvet - noe den gamle Spencer Hastings aldri ville ha gjort." Et eksempel på at hun er en rund karakter, er den skoleflinke jenta som alltid rekker opp hånda for hvert spørsmål og den jenta som stjal kjæresten til søstera, Wren.


Aria Montgomery er den mest kunstneriske av dem og er ikke redd for å bli lagt merke til, noe man kan se på den fargerike klesstilen. Hun var i all hemmelighet sammen med engelsklæreren sin, Ezra Fitz, men dette sluttet da "A" sendte en melding til han som fikk han til å tro at hun hadde fortalt det videre. Aria møtte Erza på en bar dagen før skolen startet igjen etter sommeren Alison ble funnet død. Den sommeren kom hun tilbake etter å ha tilbragt et år på Island med familien. Hun skjuler en stor hemmelighet om at faren har vært utro og føler et stort ansvar for å holde familien sammen, spesielt for lillebroren Mike. Aria finner også ut at han fortsatt treffer Meredith, som den unge elskeren hans heter. Gjennom historien er hun en dynamisk og rund karakter som lærer seg å sette grenser for seg selv, og hun viser noen ulike sider ved seg selv. Et eksempel er at hun skjuler for alle at hun er sammen med Ezra og hemmeligheten hun skjuler for moren. Hun legger et stort press på seg selv om å skjule det for moren, noe som gjør henne veldig ulykkelig til tider. Hun blir tøffere og dette vises når hun konfronterer Meredith og ber henne holde seg unna familien hennes.


Emily Fields er den sjenerte av dem. Hun er stjernesvømmeren på skolens svømmelag som oppdager at hun er lesbisk. Før Allison forsvant visste hun at hun hadde følelser for henne, men valgte å fortrenge dem. Etter hvert lærer hun å godta hvem hun er. Hun er en rund karakter som etter mange trusler fra "A" blir sterkere og ikke lenger like redd. Den runde karakteren framtrer for eksempel fra den sjenerte jenta til da hun prøver å rive av seg armbåndet Alison ga henne mot slutten av boka.


Hanna Marin er den shoppeglade og populære som kan alt som er verdt å vite, og alt annet, om mote. Hennes store hemmelighet er at hun tidligere slet med bulimi, noe som fortsatt er et problem for henne. I tillegg har hun lite kontakt med faren som skilte seg fra moren noen år tilbake. Da de skilte seg prøvde hun å finne måter å få dem til å snakke sammen på. Dette gjorde hun ved stjeling, noe som førte til at hun ble arrestert og som førte til at moren ringte faren. Etter at Alison forsvant møtte hun Mona Vanderwaal som ble hennes nye bestevenninne. Begge hadde vært mobbeoffer for Alison. Et eksempel på at hun er en rund karakter er hvordan hun oppfører seg rundt Sean og hvor sint hun blir da han er sammen med Aria. Hun blir med i støttegruppen V-Club fordi Sean var med og prøver å være et bra mennesket for å få ham tilbake. Men da hun finner ut at han er sammen med Aria, kaller hun henne for en bitch og ber ei i klassa "Dra til helvete".


Alison DiLaurentis
"På et sted hvor alt virket så prikkfritt, var det vanskelig å skille seg ut. Men på en eller annen måte gjorde Alison det. Med sitt lange, lyse hår, hjerteformede ansikt og store, blå øyne var hun den flotteste jenta i mils omkrets. Hun hadde et talent for å finne en jentes svake punkt."
Dette er et utdrag fra side ni og ti i det første kapittelet. Hun var lederen for vennegjengen som inkluderte Spencer, Aria, Emily og Hanna. De beskriver deres vennskap som om hun "oppdaget" dem. Gjennom boka kommer det fram at hun var veldig flink til å bruke de fire vennenes hemmelighetene imot dem, i tillegg til å snakke nesten åpenbart om dem, som i dette utdraget fra side 245:

"Først sendte Ali Hanna et blikk som sa: Hurra! Endelig snakker du med ham! Men så, da Hanna sa: "Da jeg og pappa kom hjem fra kinoen, herregud, da var jeg så redd at jeg gikk rett inn på badet og spydde," hadde Ali gitt Hanna en dult i siden. "Du har hatt litt problemer med det der i det siste, har du ikke?" fleipet hun. Hanna bleknet. "Hva?" Ali forsikret seg om at hun hadde Seans oppmerksomhet. "Dette er Hanna," sa hun, stakk fingeren i halsen og lot som om hun brakk seg, og så fniste hun. "Hvorfor gjorde du det?" "Å, Hanna," sa Ali og svinset av sted. "Tåler du ikke en spøk?"

Selv om hun er død dreier boka seg mye om henne, og det er mange hendelser som blir nevnt fra da hun levde. Siden man bare hører om Alison i fortid er hun en statisk karakter som ikke forandres, men ikke så mye flat fordi vi hører historier der hun viser mange ulike sider ved seg selv.



Her er et bildet av de som spiller i TV-serien som er laget av bøkene
Fra venstre Emily (Shay Mitchell), Aria (Lucy Hale), Alison (Sasha Pieterse), Spencer (Troian Bellisario) og Hanna (Ashley Benson).


Bikarakterer:

Melissa Hastings er storesøstera til Spencer. Hun blir framstilt som yndlingsdatteren til foreldrene og Spencer ser på henne som "perfekt", selv om hun ikke er et forbilde for henne. De to konkurrerer mye rundt alle områder av livene deres, men som oftest har Melissa "overtaket". Vi får vite at det har vært slik siden de var små på side 260 hvor det kommer fram at de pleide å leke en lek hvor Spencer var slaven hennes, og det vil si at Melissa er en flat og statisk karakter.

Ezra Fitz er den nyutdannede engelsklæreren for klassen de fire jentene går i. Han er poetisk og godhjertet, men som nevnt er han sammen med Aria i hemmelighet, noe "A" selvsagt vet og bruker mot dem. Han er kun med på starten av boka.

Mona Vanderwaal er Hannas bestevenninne som gjorde henne om til en Ali-kopi da Alison forsvant, og sammen tok de over hennes rampelys. Hun var tidligere en nerd og mest utsatt for Alis mobbing. Hanna og Mona er de mest populære jentene på skolen. Indirekte kan man få et inntrykk av at hun er sjalu når de andre vennene til Hanna må snakke med henne.

Mike Montgomery er Arias lillebror. Han er veldig opptatt av lacrosse og trener stort sett hele tiden. Han framtrer som en hyggelig og positiv person, men det at faren var utro og at de må skjule det, gjør Mike veldig opprørt og deprimert. Han er veldig redd for at familien skal splittes.

Maya St. Germain er Emilys kjæreste, uten helt at Emily vil innrømme at hun er homofil. Hun flyttet inn i huset hvor Alison tidligere bodde og det var arbeidere i hagen som fant Alison begravet der. Maya oppfører seg ofte som om hun vil ha Emily for seg selv.

Toby Cavanaugh er den skumle gutten som bor nederst i gata. Utenom de fire jentene er han den eneste som vet det verste hemmeligheten de skjuler for politiet, Det med Jenna, stesøstera hans. Han blir ofte funnet stirrende på de fire jentene. De mistenker han var den som drepte Alison, men kan han også være "A"? Han forandrer seg ikke, men synet de fire jentene har på ham forandres ettersom de blir kjent med han. I tillegg uttrykker han sterkt at han er glad Alison er død, og kaller henne for ei heks.

Jenna Cavanaugh er den stakkars jenta som ble utsatt for Alisons største feilgrep. Ali ville spøke med broren, Toby, og sendte et fyrverkeri opp i trehuset hans. Det viste seg at Jenna var der sammen med Toby. Ali traff henne i ansiktet, noe som blindet henne. Toby tok på seg skylden og ble sendt bort til en annen skole, mens Jenna ble sendt til en skole for blinde. De fire jentene er usikre på om Jenna vet at de har skylden i det, men hun har sagt hun ikke husker noe fra den kvelden. De skjønner heller ikke hvorfor Toby valgte å ta på seg skylden når han vet de gjorde det, bortsett fra Spencer som overhørte samtalen mellom Ali og Toby før politiet hentet han.


Antagonist:

"A" er en ukjent person i serien som stalker de fire jentene, inkludert Alison før hun forsvant. Denne personen vet alle deres hemmeligheter og bruker de imot vennegjengen for alt det er verdt. "A" både torturerer og skremmer dem på mange kreative måter, i tillegg til å true deres intetanende venner og familie. Denne personen er statisk og flat, og vi får informasjon om "A" kun gjennom meldinger, mail og brev.

Presentasjon av Feilfri

På denne bloggen kommer jeg til å skrive om romanen Feilfri (orginalnavn Pretty Little Liars) skrevet av Sara Shepard. Dette er den andre boka i den kjente bokserien Små, søte løgnere som tilsammen består av 16 bøker. Boka ble utgitt i 2006 og har dukket opp på The New York Times som en bestselger, men oversatt til norsk først i 2009. Den er delt inn i 37 kapitler som utspiller seg over 288 sider. Den ligger under sjangeren drama og mysterie, men den er også utrolig spennende. Bøkene har også blitt en serie Pretty Little Liars som hadde premiere i 2010.

Hvert kapittel dreier seg om en av de fire jentene Spencer,  Aria, Hanna og Emily. Handlinga er lagt til Rosewood, en fiktiv by i Pennsylvania tre mil utenfor Philadelphia De fire jentene skjuler mange hemmeligheter og mistet kontakten etter at deres leder i vennegjengen, Alison, forsvant siste dag i sjuende klase. Det er kun en person som vet deres hemmeligheter. Alison. Tre år senere mottar de underlige meldinger. En person som kaller seg "A" truer med å avsløre hemmelighetene deres. Først tror de dette er Alison, men hun blir funnet død og de prøver desperat å avsløre denne "A". Men jo mer de prøver, jo mer verre blir det.

OPS: gjennom denne bloggen vil det komme en del avsløringer av handlinger og hemmeligheter rundt hovedpersonene.